Midtøsten-konflikten og behov for klargjøring

av Hans Morten Haugen, leder av Sabeel venner i Norge, 1.amanuensis Diakonhjemmet Høgskole

Jeg tilhører dem som mener at det går an å føre en dialog også med dem som man er uenig med, og at slike møter kan fremme forståelse og hindre fordommer. Som kristen har jeg arbeidet med Midtøsten i en rekke sammenhenger, i de siste fem årene som leder av nettverket Sabeels venner i Norge. Sabeel og dets leder Naim Ateek blir omtalt i to ledere og tre intervjuer i Norge i Dag nr 42-2010. Sabeel betyr ’vei’ og ’vannkilde’ på arabisk, og har sentre i Jerusalem og Nasaret.

Lederen kritiserer biskopene i Den norske kirke sin støtte til det palestinske Kairosdokumentet. Jeg har tidligere (Vårt Land 8. april) uttrykt kritikk av Bispemøtet for å være utydelige i sin omtale av Kairosdokumentet. Selv om jeg ikke er enig i alt i Kairosdokumentet, som omtalen av 'martyrer', handler Kairosdokumentet mest av alt om hvordan vi som kristne er kalt til å løfte fram tro, håp og kjærlighet over alt og alltid, i møte med urett. Vi er som kristne kalt til å spre evangeliet like til jordens ender, et evangelium som har som sentrum Guds universelle frelsesgjerning gjennom Jesus Kristus. Vi er som Kristusetterfølgere kalt til å arbeide for rettferdighet.

Tre momenter i Norge i Dag sin kritikk må jeg få lov til å kommentere.

For det første: Landløftet. Lederen Hvorfor biskopene gikk feil i israelteologien bruker flere Bibelvers som begrunnelse for at etableringen av staten Israel er en avgjørende del av Guds frelsesplan. Jødenes tilbakevending – og omvending – som ledd i Guds frelsesplan er det ingen grunn til å betvile, men navnene 'Jerusalem' og 'Sion' kan i Det nye testamentet ikke bare forstås som fysiske steder, men som bilder på Guds frelsesplan for hele menneskeheten. Halvor Nordhaugs innlegg på NLA, som finnes på www.sabeelnorge.org, understreker oppfyllelsen og utvidelsen av løftene gjennom Jesu Kristi komme til verden. De som er interessert i å lese mer om universalisering av landløftene, anbefales å lese Nordhaugs innlegg – og Oskar Skarsaunes kapittel 'Staten Israel i lys av Bibelens landløfter' i Tønnessen (red) Israel 50 år. I hvilken grad Gud handlet når staten Israel ble opprettet, er det bare Gud som vet. Og til Sæle: Hvilket vers i Rom 11 snakker om'løftet til landet'?

For det andre: Guds folk.  Lederen viser til 1 Mos 12:3. Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem – sin norske hjemmeside hadde tidligere den første setningen av dette bibelverset svært synlig. Den andre setningen (’I deg skal alle slekter på jorden velsignes’) er blitt mindre vektlagt. Rom 4.13 om Abraham som arving til verden understreker det universelle i Guds frelsesplan. Frelsesplanen startet i et gitt folk i en gitt tid på et gitt sted. Guds hensikt var hele tiden å gjøre sin frelsesgjerning universell, men brukte israelittene som et redskap til dette formålet, fra Abraham til Jesus og Paulus. Og til Sæle: Handler Åp 21:12 bare om genetiske etterkommere etter Israels 12 stammer – og ikke minst: Hvem mener du er 'Guds folk'?

For det tredje: Erstatningsteologi. Jeg har tidligere (Norge i Dag 6. juni) uttalt av uttrykket erstatningsteologi er et meget upresist begrep, og dette var ett av flere tema under et intervju med Tor-Bjørn Nordgaard (se Norge i Dag 27-28, s 26-27). I intervjuet med Naim Ateek(Driver teologisk intifada mot Israel) heter det:
”Denne tankegangen leder ham til en klassisk, erstatningsteologisk konklusjon, når det gjelder det nåværende forholdet mellom Gud og jødefolket.
- De er en del av menneskeheten, slik som alle andre. Guds kjærlighet til dem er like virkelig som hans kjærlighet til alle andre. I Efeserbrevet står det at Guds hensikt er å skape én menneskehet i Jesus Kristus. Paulus sier at det nå ikke er noen forskjell mellom jøde og greker, mann og kvinne slave og fri. Folk tar feil om de tror at noen av tekstene som orienterer seg ut fra stammer gjelder for evig, det gjør de ikke, de er kontekstuelt begrenset innenfor bevegelsen mot den større hensikten.”
Til Nordgaard: Hvor finner du erstatningsteologi i Efeserne 2 – eller i det Ateek uttaler?

Jeg hadde håpet at mitt intervju med Nordgaard som skjedde 10. juni og den samtalen vi hadde dagen etter for å få presisert hva jeg mente med erstatningsteologi, hadde gitt en bedre forståelse av dette tvilsomme begrepet. Bortsett fra dette, holder jeg fast ved at Nordgård er en etterrettelig journalist, som jeg gjerne kan snakke med igjen for å avklare misforståelser. For meg går det en grense for hvem jeg ikke tror det nytter å snakke med; nemlig dem som med sine utsagn fremmer en demonisering av palestinere, og sier at de som ikke i ett og alt støtter den moderne stat Israel setter seg opp mot Guds vilje.

Og til slutt: Selv om det var mange som hadde håpet at Naim Ateek skulle bli biskop i det anglikanske bispedømmet som også omfatter Jordan, Syria og Libanon da han midt på 1990-tallet var aktuell, ble han – dessverre for kirken; heldigvis for Sabeels arbeid – aldri biskop. Og selv om jeg ville ha ordlagt meg annerledes om holocaust enn hva Ateek gjør, ligger det ikke nødvendigvis noen sammenligning i det å omtale både holocaust og det palestinske ’nakba’ som en tragedie.