Bibelens universelle budskap og Midt-Østen                                             Vårt Land 6. januar 2010

Hans Morten Haugen, leder av Sabeels venner i Norge, 1. Amanuensis Diakonhjemmet Høgskole

På nytt slipper Roald Øye til i Vårt Lands spalter (’Omtolkning av evangeliet’, 29.12), og på nytt er det nødvendig å korrigere. For å begynne med den mest opplagte feilen: Norges Kristne Råd var ikke medarrangør av seminar med Naim Ateek i Kristiansand den 16. oktober, men det var biskopen i Agder og Telemark, sammen med Frikirken i Kristiansand og Sabeels venner i Norge.

Øye omtaler Naim Khoury som en som tror på en ’komplett bibel’ og som derfor blir forfulgt. Øye har møtt Khoury på ett møte, og likte det han hørte. Utover dette gir ikke Øye inntrykk av å ha noe annet kjennskap til Khoury. Jeg kan derfor supplere med det jeg vet. Khoury er, som Øye nevner, kontroversiell.

Han er ikke alene blant palestinske prester og pastorer om å uttrykke kjærlighet til det jødiske folk, og erkjenne det jødiske folks plass i frelseshistorien. Han er derimot ganske så alene om å mene at Bibelen gir en klar oppskrift for hvilke områder som skal utgjøre en jødisk stat, og at det er å sette seg opp mot Guds vilje å ’dele landet’ – i intervjuet ’Three Believers Talk About The Gaza Pullout’. Dette er i prinsippet frydefullt blant både kristne og jødiske sionister, men ikke blant palestinere som lider under okkupasjonen og separasjonen.

Når organisasjoner som Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICAJ) sier at de har kontakt med palestinske kristne, er det Khoury og hans baptistmenighet de mener. Jeg kjenner ikke til beløpene som overføres til Khoury, siden det er flere nasjonale avdelinger under ICAJ, jeg vil sette pris på om den norske avdelingen, IKAJ, kan informere om dette.

Det interessante er at dersom man går nærmere inn på logikken i det Khoury sier, burde altså Israel eksempelvis aldri ha tvangsflyttet jødiske bosettere ut fra Gaza. Når Gaza forstås av Khoury å være en ’evigvarende eiendom’ for jødene, må dette bety at Israel må annektere Gaza. Når Israel verken har annektert Gaza eller Vestbredden skyldes dette at en anneksjon medfører en langt større palestinsk befolkning i Israel og langt større plikter overfor denne befolkningen. Khoury gir ingen svar på hvordan dette skal håndteres.

Hva gjelder Ateeks teologi, imøteser jeg mange anmeldelser av hans bok om de kristne palestinernes klare oppfordring om fred med rettferdighet, sikkerhet for alle, og forsoning. Det sentrale i Ateeks teologi er at Gud avslører gradvis sin universelle frelsesplan. Gud starter sin frelsesgjerning blant israelittene, men perspektivene utvides gradvis i Det gamle testamentet, til vi i Det nye testamentet får et universelt oppdrag om å vitne om Jesus Kristus og hans forsonings- og frelsesverk som gjelder for alle mennesker, basert i de klare bibelske prinsippene om rettferdighet og verdighet for alle, i motsetning til separasjon, eksklusjon og krenkelser. Samtidig hevder verken Ateek eller undertegnede at Gud har forlatt det folk han startet sitt frelsesoppdrag blant, men fortsetter å kalle dem.

Jeg har lest Øyes kritikk mot navngitte personer i Frikirken i Budbæreren nr 20 2009, og svarene til Øye i nr 21. Jeg ville ha opplevd det som mer konstruktivt å føre en samtale om hvor hensiktsmessig det er å stemple en rekke moderate personer, både jøder og ikke-jøder, og både teologer og ikke-teologer som antisemitter – på det grunnlag at de har uttrykt seg kritisk til Israels okkupasjonspolitikk. Det er ikke et uttrykk for verken antisemittisme eller erstatningsteologi å mene at Israels okkupasjonsregime ikke leder fram til en fred med sikkerhet – for israelere og palestinere.